hits

Jeg kjenner det varmer i hjertet, samtidig som jeg tenker "hva har vi gjort"?

Jeg kjenner det varmer i hjertet, samtidig som jeg tenker «hva har vi gjort?»

 

Oppfriskning

Vi er en familie på to voksne, to barn og en hund. Voksne: Stian 35 år, jobber som lærer og Tone-Beate 30 år, jobber som sykepleier i ambulansen. Barna: Gjendine Marie 5 år og Magnus 3 år. Hunden: Kasper, Golden Retriever med jakt/sportslinjer. Lever etter mottoet "livet er best ute". Har hatt med ungene på friluftsliv og uteliv/ uteaktiviteter siden de ble født. Gjendine var 7 uker da hun for første gang var med å bestige Gaustatoppen. Besteg blant annet Galdhøpiggen da hun var rett over året og har i år gått 10,2 km og 700 høydemeter og besteget Gaustatoppen med egne føtter. Magnus har blant annet vært på Kjeragbolten som og har vært med på alt siden han ble født. Vi bor på en gård i Vestfold i Norge. Der har vi skogen som nærmeste nabo og mange muligheter til uteliv.  

Jeg mener at barn blir med på det meste så lenge de får muligheten. De er sterke, nysgjerrige, fulle av energi og glede. En må som voksen bare tilføye jevnt med mat og drikke, veiledning og fantasi. Skape eventyr og la barna ta del i oppgavene. De må føle et eierskap til det som skal gjøres og få gode porsjoner med positiv feedback. Barn er verdens beste turkamerater. Selv kan jeg ikke tenke meg bedre opplevelser, enn å se og ta del i de situasjonene når barna mine bruser over av glede eller mestring. Livet er best ute med barn og hund. 

Jeg har nok en gang fått svar på at barn blir med på det meste, så lenge de får muligheten. Vår topptur til Preikestolen viste oss nettopp dette. 

« Gjendine: Jeg ble ikke særlig sliten etter toppturen til Preikestolen. Regner med vi snart skal bestige en ny topp sammen». Dette sa hun etter å ha besteget Preikestolen, 330 meter med stigning og 8 km tur-retur. Oppfatningen av henne underveis tilsa at hun ikke hadde tømt seg verken fysisk eller psykisk. Hun hadde mye overskudd underveis og i etterkant. Magnus gikk, grovt anslått, godt opp mot halvparten av turen. Ellers fikk han sitte på nakken. Bæremeisen ble hjemme, da Preikestolturen var en del av en lengre ferietur.

Ungene var helt elektriske da vi startet å gå oppover til Preikestolen. De småløp opp trappene, skravlet og koset seg. Det var masse å se på og variert terreng. Vi var ikke alene om å skulle gå denne turen, mange utenlandske skulle også opp i regn og tåke. Det var ymse bekledninger og utstyr, slik at ungene ble helt fasinert. Ungene hoppet på steiner og trappetrinn. «Magnus forteller oss hele veien: jeg er stor og sterk gutt», mens han smiler stolt. Det regnet litt, regnet litt mer og var litt opphold. Da vi hadde ca. 1,5 km igjen, lurte Magnus stadig på om vi snart var på toppen. Han gledet seg mer og mer til toppturgodteriet vårt. Da vi ankom toppen, kunne ikke godteriet komme fort nok ut av sekken. Tåken kom og gikk, men godteriet det var helt fantastisk. Det var så vidt ungene hadde tid til at vi voksne fikk kledd på de et lag ekstra.

Preikestolen kommer plutselig og det er rett ned. Det er mange sikringer underveis, men på toppen er det fritt fram. Dette var jeg fullt klar over før turen, så vi hadde med klatreselene til ungene, slik at vi hadde full kontroll på bevegelsene deres. «Magnus: nå skal klatre ned igjen mamma». Han synes den tanken var helt fin da vi tok på klatreselen. «Gjendine: løft meg opp i selen mamma, så jeg kan føle at jeg kan fly som fuglen».

 

For å komme oss til Preikestolen, tok vi fly fra Torp til Sola. Ungene har lenge drømt om å få kjøre fly, men vi har sagt at de kan vente til vi skal på vår første sydentur. Denne er faktisk nå booket, slik at vi reiser høsten 2019. Vi er mest glad i norsk natur, men innser at ungene kan ha godt av å se hva andre snakker om, da de forteller om det å fly og sydenturer.

 

Basen vår var denne gangen i huset til ei god venninne, Maria, som har bodd i Sandnes over lengre tid. Fra Sandnes kjørte vi bil et stykke, ferie i 8 minutter og deretter ett kort stykke til med bil, for å komme til foten av Preikestolen. Bilen måtte vi leie på flyplassen.

Ungene elsket å fly, besøke Maria, bestige Preikestolen (tross av regn og tåke), samt en tur på Vitenfabrikken i Sandnes. Dette var siste utflukt i sommerferien våres, da barnehagen og jobben venter.    

Flyet lander på Torp og ungene er klar over at sommerferien er over. «Gjendine: Vi er heldig mamma, som får reise på tur og kose oss sammen».  Jeg oppsummerer med meg selv; mulig vi har laget spreke unger, som krever flere turer, men det gjør ingenting. For flere turer skal de få, da de er så glad i turene og det å være sammen alle sammen. 

Håper alle har hatt en flott sommerferie og særlig mine flotte og gode lesere!

 

 

 

 

Magisk telttur i fjellheimen!

Reklame | Jaktdamer.no

Magisk telttur i fjellheimen!
 
"Før sommerferien - Gjendine: mamma, vi skal vel dra på tur i fjellet og sove flere netter i sovepose når vi har ferie? Jeg elsker å dra på tur, sove i sovepose og være på fjellet."
 
Stian og jeg hadde i år denne casen: Ei på 5 år, som må gå hele veien selv, kan bære sekk med minimalt oppi. En på snart 3 år, som må bæres store deler av turen, men som ønsker å gå selv. Vi er begge sterke, men en må bære en unge i tillegg til oppakning og den andre må bære tungt, ting for nesten fire. Kasper (hunden vår) bærer sitt eget.
 
 
Da startet vi tankekartet vårt. Jeg ønsker nesten alltid å komme høyt opp på fjellet. Vi kunne ikke gå milevis med casen vår. Gjendine ønsket å reise på "vidda". Etter en stund endt tankekartet vårt med at vi kunne komme oss til "vidda" og lage oss en base der. Målet ble Mogen. For å komme oss dit måtte vi først kjøre drøye 2 timer i bil, deretter en stund med båt (Fjellvåken) over Møsvatn. Så måtte vi gå i 3 km for å komme til stedet hvor vi ville ha basen vår.
 
 
Turen kan oppsummeres i to ord: HELT MAGISK. Begge ungene elsket å kjøre båt. Gjendine gikk fint 3 km inn til basen vår og Magnus gikk lengre enn vi hadde trodd. Oppakningen til Stian må ha vært på over 30 kg og min med Magnus over 20 kg. Alle var ved godt mot.Da vi ankom basen, satte vi opp teltet og laget middag på primus. Ungene elsker å lage mat ute. Gjendine storkoser seg med oppvasken i bekken etter middagen. "Mamma, skulle ønske vi kunne vaske opp sammen slik hver dag".
 
 
Dagen etter hadde vi bestemt oss for å gå noen kilometer til en vakker foss og prøve fiskelykken. Det var veldig varmt, så det var litt tungt og gå. Dette var glemt da vi kom frem, ungene fikk badet og fisket, samt at vi gikk tur langs med fossen. Det var en fantastisk harmoni i hele familien. Vi hadde tatt med oss litt ballspill, som ungene lekte med før de la seg i soveposen på kvelden, samt at vi klatret på store steiner og brukte naturen som lekeplass. Alle var sammen og kunne dele gledene.
 
 
En annen dag hadde vi en topp i området som mål. Da måtte vi jobbe med psyken til Gjendine. Vi vet at hun har tæl, vilje og styrke, men det var ikke hennes turdag. Vi brukte alle "ess i erme" og fikk henne til å blomstre igjen, slik at hun småløp og koset seg til toppen. Et triks var å plukke blomster og finne ut hva de het, samt se på spor etter dyr, lytte etter reinsdyr etc. Da vi kom på toppen var alle lykkelige og alt var tipptopp. En god lunsj ble inntatt og vi løp rundt på vidda. Hadde "førstemann", rullet i lyngen, tok bilder og koset oss.
 
 
Da vi hadde hatt 4 dager i fjellheimen, kom hjemreisedagen. Ingen av ungene ville hjem. Det var "smådystert" å gå 3 km mot båten pg vite at reisen snart var over. "Mamma, når kan vi på en sånn tur igjen?" "Vi skal på topptur i ferien, ikke sant?" "Jeg har sovet godt - Magnus".
 
 
Må nevne at Stian fikk fisk da vi fisket, en bitteliten en. Alle var helt i ekstase og jeg ville ta bilde, men før jeg rakk det, falt fisken i steinrøysa og fant en sprekk ut i vannet igjen. Det var dumt, men minnene fra den situasjonen kommer ikke til å forsvinne.
 
 
Stikkord for turen: Mogen, Fjellvåken - Foss, vidda og topptur.

Hello! Er det noen hjemme, nei, livet er best ute..

Reklame | Jaktdamer

" Nå er det på tide vi går en sånn topp igjen, mamma" 

" Kan vi ikke bo i telt en dag til da?" 

" Jeg elsker å være ute" 

Setninger som dette varmer mitt mammahjerte. Det er en lang stund siden jeg har blogget nå. Etter flere forespørsler lager jeg i dag et innlegg igjen. Vi har hatt mange flotte, krevende, spennende og minnerike turer. Gjendine har blant annet gått til Gaustatoppen (1883 m.o.h.) og ned igjen med egen maskin. Det er 10,2 km tur- retur og ca. 700 høydemeter.

Turen ble kalt "jentetur". Den tittelen ga allerede mye energi og pågangsmot. Det var Gjendine, Kristine (min kusine) og jeg som var teamet på turen. Bare tanken på at guttene (pappaen og broren) skulle være igjen hjemme og bare hun, som er eldst, fikk bestige en topp alene var veldig motiverende. Hun løp i starten og klatret på hver liten topp underveis, mens hun sang: jeg er på jentetur, det er bare jeg som er med på jentetur, fordi jeg er så stor og sterk.

Den gleden og mestringsfølelsen Gjendine viste på toppen, sa mer enn tusen ord. Øynene som strålte har brent seg fast i minnet mitt. Skulle ønske alle fikk ta del i det øyeblikket. Det var helt magisk.

Vi har vært 4 dager i fjellheimen, hvor boligen vår var et telt. Fisket i foss, badet i foss, gått toppturer og bare lekt med ballspill og klatret på store steiner. Dusjen vår var iskaldt fjellvann og oppvasken tok vi i en bekk. Ungene elsket å være der. Det ble en helt magisk harmoni og glede over små ting. Ungene sov godt og lenge i teltet, etter en kveldskrig med mygg og fluer.

Nå venter Preikestolen. Gjendine gleder seg helt vilt. For første gang i hennes og brorens liv skal de ut og fly. De skal få fly og deretter få bestige et fjell, dobbel lykke. Mens vi venter ser vi på Villmarksbarna på nrksuper. Vi forbereder oss ved å se hvordan de har det på fjellturer. Snakker sammen underveis i episoden om hvordan vi skal ha det, samt hva vi må og skal gjøre på vår fjelltur. Det lyser glede og spenning i øynene til ungene. Det varmer mammahjertet mitt ekstra mye og jeg får mer overskudd, motivasjon og energi til å kunne gjøre fjellturen til en fin reise for ungene. 

Jeg ønsker at andre skal få samme muligheten til å oppleve den gleden, spenningen, mestringsfølelsen og de magiske øyeblikkene sammen med barna sine. Derfor kan jeg etter ønske hjelpe andre der ute, som trenger et lite puff ut/ veiledning/ hjelp/ tips og råd til turer. Det er turer med barn og hund, barn eller kun en selv eller med venner. Jeg har en del erfaring som jeg gjerne deler. Send meg en mail (aktiv2barnsmamma@outlook.com/ eikeland_tone@hotmail.com) eller kontakt meg på instagramkontoen min (aktiv2barnsmamma). 

Kom gjerne med konkrete ønsker om hva jeg skal skrive om også! Det har blitt en del turer opp igjennom årene, både alene og med hund og barn. 

Kos dere videre med den magiske sommeren vi har fått! 

 

Lyktetur, et spennende eventyr!

Det er kaldt og mørkt ute. Gradestokken viser minus 8 og det er bek mørkt. Ungene fyker rundt inne og klokken nærmer seg legging, men tiden er ikke helt inne for kveldsstell. Jeg sier litt høyt, mens jeg rydder av bordet etter middag, «vi skal ikke ta en lyktetur?». Ungene bråstopper katt og mus leken. Begge løper til kurven for å hente lyktene sine. «Vi er klare».

På med flere lag med klær. Lillegutt plasserer jeg i bæremeisen og fester lykten delvis i bæremeisen, slik at han får en følelse av å holde den. Samtidig som den sitter fast, om han skal sovne eller finne ut at han skal kaste den. Jeg spør om vi skal gå til fossen vår og lillemor svarer at det kan vi godt.

Jeg må innrømme at jeg synes mørket kan være litt skremmende. Hånd i hånd, en på ryggen og Kasper (hunden) foran i bånd, tusler vi stadig innover i skauen vår. Vi kommer til første veiskille. «Skal vi snu nå lillemor?» Lillemor svarer; «Mamma, har vi sagt at vi skal til fossen, så må vi gå til fossen. Jeg er ikke sliten og du orker å gå dit». Hun var ikke sliten, men veldig motivert og spent. Det sparker fra like ved siden av oss. Lillemor klemmer meg hardt i hånden og klynger seg til meg. «Mamma, hva var det?» Selv er jeg litt skremt, men har bestemt meg for at det ikke skal smitte over på lillemor. «Det var et dyr og det er redd for oss, så vi kan fint gå videre».

Vi synger, om ikke av full hals, så ganske nære, hele veien til fossen. Da vil vi ikke komme så nær et dyr igjen. Fremme ved fossen. «Mamma, jeg ser ikke hele fossen». «Nei, det er for det mørket skjuler det som ikke lykten din får frem. Hvis du er stille kan du «se» fossen på en annen måte. Du kan høre den». «Ja mamma, den høres så fin ut».

Hadde det ikke vært for vårt noe varierte toneleie på sangene våre, ville lillegutt ha sovnet på vei hjem. Ungene hadde fått frisk luft, spenning og glede i løpet av turen. Så snipp snapp snute, så sov ungene godt på sin hodepute.

Setning fra lillemor før legging; «Mamma, lyktetur er veldig gøy og koselig, men husk at når vi har sagt at målet er fossen, ja så må vi gå til fossen. Du blir vel aldri sliten?!»

Utsyr:

  • Tynn ull innerst
  • Gode sko (Viking Gore-tex til ungene)
  • Reima vinterdress
  • Lue og votter
  • Hodelykt
  • Osprey Bærmeis
  • Turbukse og turjakke til meg
  • Mobil
  • Refleksvest
  • Alle sansene og bare være

 

- Livet er best ute - 

Alle var vi enige om å dra på tur!

Alle i familien var veldig klare på at i dag måtte vi ut på tur. Sola skinte fra skyfri himmel og gradestokken viste minus 4 på morgenen. 

Rullegardina blir dratt opp, "Se mamma, det er vakkert vinterrim på bakken", ungene er lys våkne og klare til å ta fatt på en dag i naturen. Begge ungene sliter litt med virus. Så det ble å velge en tur, som ikke var altfor lang å gå. Valget falt på Pinås, en "huldretopp" i området vårt.

 

Ungene overtalte bestefar til å bli med på tur. Det var jo tross alt farsdag i dag og hva er vell bedre, enn å feire dette ute med frisk luft og bålkos. Med oss hadde vi;

  • fyrstikker, tennbrikker 
  • bleier og våtservietter 
  • opptenningsved 
  • sitteunderlag til alle
  • mellomlag (dun, ull)
  • saft på hver sin flaske til ungene og en flaske med vann til oss voksne
  • påsmurte nister (ost og kalkunskinke)
  • litt turkos (noen få smågodtbiter fra i går)

Med oss hjem hadde vi en pose med kongler, lyng og stikker. Dette ville lillemor at vi skulle pynte bordet ved utgangsdøren med og det gjorde vi når vi kom hjem. Seinere vil vi male på konglene og lage konglespor på ark. 

På vei hjem stoppet vi får å se på en fin "bekk", som hadde frøset til is. Ungene synes det er spennende med istapper og frysi vann. Etter endt tur, lekte vi i hagen med ballspill, klatring og sklia. Alle var vi enig om, at dette var en tur, som var balsam for sjela. Under middagen satt alle med fine, store roser i kinna og ved legging sov ungene på 1-2-3, samt at mora ble med i drømmeland. Ingenting er så godt, som det å kunne legge seg under en dyne, som gradvis blir varm, i et kaldt rom med frisk luft, etter en dag ute i frisk natur. 

Vi er veldig mye ute og det medfører at vi er avhengig av gode klær, spesielt til ungene. Fryser ungene ødelegger det turen. Nå er vi inne i en ny årstid og en slik jakke, som lillemor har på seg på bildet, er optimal som mellomlag i denne årstiden. Den varmer godt og er samtidig veldig fin. Vi brukere denne som mellomlag, til og fra barnehagen, inn og ut av bilen og som ekstra tøy i sekken eller pulken. Den kan stappes i medfølgende pose, som gjør at den tar utrolig liten plass. Vi har prøvd mange forskjellige merker på klærne til ungene. Må si at vi ikke er opptatt av merke fordi det er akkurat det merket, hvis dere skjønner, men for kvaliteten og bruksområdet. Vi synes Reima leverer de optimale klærne til ungene våre og til vårt bruk. 

 

I går fikk jeg virkelig kjenne på det å fryse. Jeg var med jaktlaget og jaktet på hjort. Det ble kun postering for min del og jeg satt på post i høyden. Der blåste det "isvind" fra nord. Etter noen timer, med mye action på sambandet og los, kunne jeg ikke kjenne føttene mine. Jeg satt i jakttårnet og måtte til slutt ned på bakken og jogge litt, samt tisse. Er en kald er det bare å få tisset så fort som mulig, så ikke kroppen bruker energi og varmetap på en full blære. Ønsker meg hel ulldress!!! Hadde fire lag på overkroppen, men burde hatt med fjellduken, slik at jeg hadde stengt "isvinden" ute. Var nok kun den, som vippet kroppen min over i frysboksmodus. Da jeg hadde tynn ull innerst, tykk ull utenpå der, så fleece og deretter jaktjakka mi. Hadde votter og lue, samt ullsokker! Nøyt varm te, på termosen til lillemor.  

 

Det ble ikke felt noen dyr, men det ble sett opptil flere hjorter og rådyr. Vi hadde tre dachser i arbeid og det var veldig spennende. Jakt er spennende og gøy, selv om en ikke får felt. 

Kan også innrømme at jeg nøyt et glass Baylies på kvelden, da kom varmen for fullt! 

 

På fredag hadde vi fotballavslutning, var ute og spiste på Peppes og boltra oss i velvære og luksus på Farris bad!

 

Gratulerer med farsdagen alle fedre der ute. Dere er en klippe i ungenes liv <3

Håper dere har hatt en finfin helg!

Ønsker dere alle en fin uke!!!!!  

Husk at det blir mindre og mindre D-vitamin å få av å være ute. Selv må jeg innimellom legge meg litt i solarium, av tre grunner: energi, varme og D-vitamin. Ungene får vitamintilskudd fra høsten og til våren. 

I dag vil jeg ut i skauen til bestefar....

Det er fredag, ungene har fri fra barnehagen, vår turdag! Lillemor ytret et ønske om at hun ville i skauen til bestefar i dag. Hva er vell bedre, enn en tur til jaktgapahuken? 

Serveringen blir enkel i dag. Det blir toast, kakao og vann. Ungene synes det er helt fint. Alltid godt med mat som er varma på bålet. Lillemor pakker med seg turbo i "generasjonssekken", som hun har arvet av bestefar på gården. Den er fra han var liten. Jeg pakker alt annet og vi er klare for en fin dag i gapahuken. Med alt annet, menes denne gangen: thermos med varmt vann, rett i koppen kakaoposer, kopper, brødskiver med skinke og ost, to flasker med vann, fyrstikker, litt opptenningsved, bleier, våtservietter, sitteunderlag til 3, ekstra klær. 

 

"Jøss mamma, visste ikke at volvoen kunne kjøre på så dårlige veier midt i skauen til bestefar". "Joda, volvoen kommer alltid frem!" Det humpa og gikk innover i skauen og ungene maste om vi snart var fremme. Lillemor er veldig opptatt av steder (hva de heter og hvem som eier de), så vi hadde samtalen i gang hele veien. Vell fremme, lager jeg raskt et bål, da gapahuken dessverre ligger i skyggen av sola. Det er kaldt uten sol, så det var godt å få varme fra bålet. Lillegutt, spurte som vanlig, da han så at bålet var i full blomst, spise nå? "Spise mat mamma!" Han elsker å lage mat på bålet og er flink til å nyte stemningen med en matbit i hånden. 

 

Stolt jente, som får lov til å spikke, med klare regler. "Jeg er så stor blitt, at jeg fint kan spikke meg et elgehorn mamma". Ferdig med spikkingen og bånn gass med løping og utforsking. "Åååå, mamma, kjenn på den deilige sola. Den varmer og gjør alt så fint". Dette kom fra lillemors munn da vi gikk en tur litt lengre opp i dalen, hvor det var sol. Hehe.. Hvor tar hun det fra? 

Livet på tur, magisk, flott og energigivende!

Det har dessverre blitt lite blogging på grunn av jakta, jobb, familieprioritering og aktiviteter med ungene. Har tidligere beskrevet hvem vi er. Ut ifra dette har dere kanskje forstått at vi sjeldent sitter stille i sofaen, uten å ha gjort noe tidligere på dagen. Her kommer et lite innblikk i hva vi har drevet med de siste ukene. 

 

Lillemor har fått seg klatresko, klatrehjelm og kalkpose. Pappaen har fått seg klatresko og lillegutt har fått seg klatresele. Derfor har vi brukt en del tid i klatreveggen, noe som ungene og vi voksne elsker. 

 

Vi har fått oss pus også, Felix.

 

Vi har hatt en alternativ Halloweenfeiring - Hallovenn. Hvor vi blant annet skjærte ut vannmelonhode. Det beste med at det var vannmelon og ikke gresskar, var at ungene elsket innholdet. Vi ba inn til en spontan feiring med venner og koset oss med godteri, utskjæring, dans i mørket og kos. 

 

Videre har jeg feiret bursdagen min. Så nå er jeg inne i siste året med 2-tallet foran!

 

Jeg har som nevnt jobbet en del i det siste og det kommer til å bli en del jobb fremover også.

Har brukt en del timer på jakt også, både på storvilt og fugl. Det er så deilig å tråkke rundt i timesvis, nyte den fine naturen i stillhet og med spenning. På fuglejakt er det en stor glede når jeg ser at Kasper storkoser seg ved å lete frem og støkke opp fuglen, i håp om at mor skal få skutt den, så han får hentet den. Det er få ting som gir meg så mye, som å bruke tid ute i naturen og se at de jeg er mest glad i nyter tilværelsen og det vi holder på med. 

 

Før jeg tok bildet med den rosa lua, hadde jeg rullet rundt i lyngen i spenning. Elghunden kom stadig nærmere min post og jeg hadde funnet en fin stilling i lyngen, men plutselig snudde bikkja og kom bakfra. Da var det å få rullet kroppen i riktig posisjon, med ganske høy puls. Hehe.. må oppleves! Den følelsen liksom! 

 

Min flotte jakthund <3 Kasper <3 

 

Felix har mye energi. Han som de andre familiemedlemmene må luftes, så da tok jeg like så godt katta i sekken og gikk 3 km. Det går på planter, gardiner etc. løs i hjemmet her, så hva er vell bedre, enn en tur i sekken ute?

Vi er stadig på tur, men vi har en veldig hektisk hverdag, som alle andre. Frykt ikke, jeg skal blogge om turene våre fremover! Send gjerne spørsmål om det er noe dere lurer på eller om det er noe dere vil at jeg skal blogge om. Jeg har en del gjennomførte turer, som jeg skal blogge om når tiden kommer og ikke løper fra oss. Hehe... 

Vi er ikke bare på tur, men nyter også samvær med våre fantastiske venner og familien vår!

 

Følg med vi dropper plutselig innlegg fra turene våre!

Håper dere har hatt en finfin helg og ønsker dere en ny og finfin uke! <3 

Hvis alle dager var som denne <3

Et bilde sier mer, enn tusen ord, hvor mye sier virkeligheten da... Mer enn ti tusen ord?! Dager som denne burde alle ha, slike gir energi og overskudd. Jeg leverte ungene i barnehagen og hadde bestemt meg for at i dag var det Kasper sin dag. Han er ikke innlært i stående fuglejakt, men jeg ser at han elsker hvert steg, fri og klar til å finne "pippipen". Vi er så heldig å ha småviltjakt i skogen vår. Fortalte tidligere at jeg hadde sett en del storfugler, da jeg var på storviltjakt. Jeg har observert at de holder seg i samme området. Vi gikk mot der hvor jeg hadde sett dem tidligere. Jeg var klar med hagla. Kasper søker bra, men har ganske høy fart. Har ikke fått skutt fugl for han, så han vet egentlig ikke hva dette innebærer, men jakter på instinkt. På turen fikk han støkket opp tre storfugler, men han "venter" ikke på meg, slik at han støkker dem opp før jeg er kommet nærme nok.

 

Jeg fikk fyrt av et par hagleskudd. Det ene var så nær ved å felle ei røy, men vi dro hjem uten "pippipen". Ikke skuffa, for vi hadde fått en god opplevelse sammen og ikke minst en fin tur i nydelig høstvær. Neste gang kan det hende det klaffer helt.

Kasper er en Golden Retriever med jakt/sportslinjer. Det som skiller han fra den hvite klassiske Golden Retrieveren, er hans kroppsbygging og energinivå. Han er lettere bygd. 

I dag nøyt jeg dagen i min flotte rosajaktgenser fra jaktdamer (www.jaktdamer.no) Den passet ypperlig til en flott høstdag som denne, ikke for kald og ikke for varm!

God helg fra alle oss <3 

 

Regn og tåke, men det var min dag..

Jeg stod opp tidlig, gjorde klar jaktutstyret, jaktsekken og klærne. Dekket på bordet, slik at alt var klart til jeg skulle vekke ungene. Vi spiste en koselig frokost og hadde et behagelig tempo frem til etter leveringen. Da kunne jeg øke tempoet, slik at alt var klart til min venninne skulle komme på morgenen. I dag skulle hun få være med å jakte. Været kunne vi ikke gjøre noe med, men vi var like blide. Det var tåke og regn. Kom oss ut på post, gikk dit med informasjon via sikringsradioen, om at dyr var på vei mot oss. 

Vi satte oss ned, spente og håpefulle. Min venninne måtte tisse. Hun setter seg til like ved posten og akkurat i det hun har trukket ned buksa, så hører vi at bikkja har LOS i nærheten. Vi sjekker peileren, LOSEN er ca. 300 meter unna oss. Jeg er så spent at jeg ikke vet hvordan jeg skal sitte eller stå. Etter LOS i ca. 45 min, får vi høre på sikringsradioen at bikkja har LOS på feil dyr. Så bikkja blir ropt inn og kobles. 

Det var tidligere på morgenen blitt felt en hjort. Så da var to dyr observert (dyr utenfor kvoten vår) og et dyr felt til nå. Vi sitter rundt bålet og får igjen varmen, samt spiser, da vi hører LOS igjen. Nå ca. 800 meter unna oss. Vi bestemmer oss for å spise ferdig og snike oss innpå LOSEN. Da var vi tre, venninna mi, jeg og en annen fra jaktlaget. Vi tråkker i spenningen etter han fra jaktlaget. Da det kun var 300 meter igjen, blir venninna mi sittende igjen på en knaus, i påvente at vi skal komme så nært dyret at vi kan skyte.

Jeg går så stille jeg bare kan. Det strømmer så mange følelser igjennom kroppen min, følelsen er helt ubeskrivelig. Vi kommer så nærme at vi ser LOSEN. Det er en elgkalv. Vi kryper omtrent i lynga for å komme nærme nok. Det kjennes ut som om jeg må bæsje og tisse samtidig. Jeg får beskjed om at denne er på kvoten og at det er mitt dyr. Vi sitter og ser på dyret en stund, for å finne en perfekt skyteposisjon. Dyret har merket oss, men det stikker ikke. Han jeg går sammen med sier at han prikker meg på skulderen når jeg skal skyte. Jeg kjenner at jeg er litt engstelig, da bikkja flyr frem og tilbake mellom oss og elgen. Det siste jeg vil er å skyte bikkja. Jeg blir prikka på skuldra. Da fokuserer jeg på hvor på elgen jeg skal skyte for et dødelig skudd. Jeg tenker at jeg ikke må sneie greinene som er mellom oss og dyret, videre tenker jeg "dumme" tanker (den ser så harmløs ut, hvorfor står den og roper? hvor er mammaen?). Tar meg i det og tenker at det er dette som er å forvalte naturen og det jeg er en del av. Jeg skyter, blir helt paff. Følelsene strømmer gjennom kroppen. Jeg blir gratulert med min første elg. Det høres kun i det fjerne. Bruker tid på å komme til meg selv, men jeg er stolt. Vi er våte som katter, men jeg bryr meg ikke og fryser ikke, for jeg er full av adrenalin, stolt som hane.

Vi roper på venninna mi, slik at hun kan komme frem og bli med på å tømme buken. Jeg slakter min egen elg. Det er min elg! Venninna mi er stolt, svigerfar gratulerer meg og jeg skryter av den flinke bikkja, som leverte akkurat denne elgen, som skulle bli min. Vi henter ut felt elg og hjort med bil og sekshjuling. Bringer dem til låven hvor jeg og ungene er klar til slakting/flåing. 

 

Hentet ungene i barnehagen, slik at de fikk være med på slakting/flåing. Lillemor var helt i ekstase da jeg fortalte henne det i barnehagen. Hun kunne ikke kle seg for nok hjemme for å komme seg ut i låven. Der flår hun og skravler helt vilt. Lillegutt er også med, bruker kniven litt på dyret, men vil etter hvert kun kose seg med litt kjeks i bakgrunnen. Han skvetter veldig da hjorten blir hengt opp, da han ser den rett i øya, men ellers var han like rolig, som skjæra på tunet. Jeg synes ungene har godt av å se hvor kjøttet kommer fra, at det ikke bare er et ferdig produkt, som ligger i disken på dagligvaren. De må lære hva det innebærer å forvalte skogen og det viltet den innehar, samt hva en jegers jobb er. 

 

 

Resten av dagen hadde jeg fremdeles den strømmen av følelser i kroppen. Ikke visste jeg at det å felle et dyr skulle gi meg denne unike følelsen i kroppen. Samt at det ble storvask av klær, alle var vi tilgriset av blod etter et skikkelig teamarbeid med flåing/slakting. 

Jeg har felt min første elg!!!!

Vil til slutt legge til litt informasjon om jakt, da jeg fikk en krass/stygg/"vitne om uvitenhet" kommentar på mitt bilde på instagram etter felt elg (sitter ved den døde elgen).

  • Jakt er både en friluftslivsaktivitet til glede for jegere og en måte å regulere viltbestander på. All jakt skal gjennomføres slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
  • Jakt har sterke tradisjoner i Norge. Det er likevel en aktivitet som forholdsvis få driver med. I 2014 deltok åtte prosent av nordmenn i jakt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse. 
  • Jakt er en viktig kilde til trivsel og livskvalitet for jegere. Selv om jakt er en liten aktivitet i omfang sammenlignet med andre friluftslivsaktiviteter, har aktiviteten likevel betydelig verdi i form av rekreasjon, helsegevinst, gode naturopplevelser og en viktig sosial aktivitet for dem som deltar.
  • Jakt skaper økonomiske verdier og er derfor et viktig grunnlag for næringsutvikling og verdiskapning i distriktene.
  • Jegerne er forvaltningens viktigste aktør for å regulere bestander, men jakta må reguleres for å sikre at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
  • Kunnskap hos jegerne er avgjørende for at jakt og fangst kan gjennomføres på en human og sikker måte. Førstegangsjegere må derfor avlegge jegerprøven.
  • Jegere må ha kunnskap om håndtering av våpen, ammunisjon og fangstredskaper. De må også ha kunnskap om artene som kan jaktes på og hvilke regler som gjelder.
  • Jegernes observasjoner av elg og hjort er et av de viktigste bidragene til overvåkning og forvaltning av hjorteviltbestandene i Norge. Observasjonene gir oss informasjon om tettheten av bestander, høsting, antall dyr og fordeling av alder og kjønn.
  • Det er fastsatt forskrifter om jakttider og regler for utøvelse av jakt og fangst. (http://www.miljostatus.no/jakt/) 

 

Elgjakta er i gang!

Endelig er dagen her, elgjakta er i gang!

Jeg er så klar. Er det i dag jeg skal få felle en elg? Dagen starter relativt dødt. Jeg og flere andre sitter på post, mens en går med hund og leter etter dyr. De eneste dyrene vi ser, mens vi venter, er en haug med fugler, ekorn og ikke minst altfor mange veps. Etter hvert hører vi børseskudd i det fjerne, til sammen hører vi tre skudd og det var ikke fra noen av våre, men fra andre jaktlag.

Det blir mye tid til avslapping og te drikking. Min post var heldigvis mitt i "solsteika", snakk om å slå flere fluer i en smekk, "taning" og jakting. Ikke minst for komforten sin del, da det var frost fra morgen av.

Etter vi hadde kost oss med lunsj rundt bålet. Bestemte vi oss for at jeg skulle gå sammen med hunden og hans eier, mens de andre ble sittende på postene sine. Da vi slapp hunden, fant han dyr ganske raskt og vi hadde spenning med los resten av dagen.

Vi kom stadig innpå losen når vi gikk. Hundre meter foran oss begynner hunden å drive dyret rett mot oss. Jeg er så klar til at dyret kommer at jeg omtrent kryper bortover på knærne på min post, i påvente av at dyret skal komme. Den har god retning mot oss, men vender vekk fra oss, akkurat så vi ikke får sett hvilke dyr hunden har los på. Hadde dyret luktet oss?

Vi holdt på i en del timer. Losen var svært nærme to av postene også, men svingte av rett før. Dagen ble fylt med spenning og mye trening (gikk store deler av dagen). Støkka opp 3 storfugler også, mens vi gikk. Hadde vi hatt med hagla i tillegg hadde vi kommet hjem med fugl. Losen endte utenfor jaktområdet vårt og vi måtte innse at første jaktdag var over.

Jeg er meget klar til morgendagen! I morgen, som i dag, skal jeg være ute samtidig som sola reiser seg.

Bringer morgendagen dyr? Det skal ikke stå på spenningen i alle fall! 

Dagen før dagen...!

 

Dagen før dagen (starten på elgjakta) leitet vi etter dyr med ungene. Tok dem med til jakttårnet og lot dem være små jegere i den flotte naturen, kledd i mange farger. Vi kikket på ulike bæsjer og spor. "Oi, se pappa, rosiner". Det var ikke rosiner, men rådyrbæsj. Lyttet og fantaserte litt. Målet for dagen var jakttårnet med bålkos. Ungene elsket å være oppe i jakttårnet og leke små jegere. Denne turen skulle lillemor få bestemme farta, stopp underveis og utforske det hun måtte ønske. På vei opp plukket hun lønneblader i ulike farger. "Mamma, jeg plukker en høstbukett, som vi kan sette i vann på bordet når vi kommer hjem." Da vi kom frem til jakttårnet, la hun buketten fra seg og da vi skulle gå ned igjen glemte vi den. Lillemor ble veldig lei seg, men heldigvis var det nok av lønneblader på vei ned igjen også, slik at hun fikk plukket en ny. 

 

Vi prøvde å fortelle at bladene var døde når de hadde falt av treet, men det ville ikke lillemor innse og gikk stadig til bekkene for å gi dem vann. "De må ikke dø mamma, jeg skal passe på så de har det bra". 

 

Denne turen krever lite:

Bæremeis til minstemann, sitteunderlag, fyrstikker, matpakke, drikke. 

Ungene hadde tre lag; tynn ull innerst, tykkere ull utenpå og regntøy ytterst, da det var veldig vått i terrenget og "duskeregnet" litt underveis, samt lue og støvler. Vi kledde oss etter samme prinsippet, men hadde ikke tynn ull innerst. Det var cirka 6 grader og litt sur vind.

Gjør turen spennende; bruk alle sanser, fantaser litt sammen med barna, klatre på stubber og steiner, kikk på spor og bæsj etc. 

 

Bruk det naturen har å by på og lek med barna. Ingenting er som å spise blåbær og det er i alle fall ingenting som er som å gni blåbær i hele ansiktet.

 

Ingenting er bedre, enn å sove i frisk luft etter en hel dag ute.

 

Lillemor gikk hele veien og vi var ute i ca. 4 timer. 

 

Vi storkosa oss, men vær obs på at det er en del sopp ute nå og unger er nysgjerrige. Om uhellet skulle være ute, ring GIFTSENTRALEN: 22 59 13 00

 

Høstferie er deilig! <3

 

 

 

En topptur med blanede følelser...

Vi har lenge planlagt en hyttetur med to vennepar. Da passer det dårlig at ungene er syk. Vi er så heldig at vi har supersnille besteforeldre, som tar en utfordring på strak arm, nemlig syke barn en helg. Før avreise til fjellet, må jeg innrømme at jeg leverte mine syke små, med blanede følelser. "Skal noen andre passe mine syke barn, mens vi koser oss på fjelltur?" "De trenger foreldrene sine når de er syke" "Vi trenger en fjelltur for å få overskudd til å ivareta våre syke små enda bedre, når vi kommer tilbake" "De har ikke vondt av å være med besteforeldrene litt" etc. Mammahjertet fikk kjørt seg, men bestemte meg til slutt for å reise på fjelltur med godt mot og hadde gitt klar beskjed om at de bare kunne ringe, så kom jeg ned igjen.

 

Vi reiste med et fantastisk koselig reisefølge, samt at vi er utrolig takknemlig for å få låne den flotte hytta til pappaen til ei i reisefølget. Luksus på høyt nivå. Det var badstue, dusj og utrolig flott. Ikke feil å sette seg i badstuen etter å ha gått en topptur til Gaustatoppen i tåke. Det skulle vise seg å være ganske annerledes å være på tur uten barn, som vi gjør ytterst sjeldent. Så vi måtte stadig stoppe opp og si til oss selv at vi er alene i dag. Startet å gå, da kommer første spørsmålet, hvor er bæremeisen. Underveis kommenterte vi hele tiden hvor lett det var å gå uten unger på ryggen. For ikke å snakke om det å pakke til en tur, uten å måtte tenke på å pakke til ungene. Vips, så var vi ferdigpakket. Vi kunne sove "lenge", stå opp, kle på oss og gå. Veldig rar følelse. Det skal fortelles at når en kan sove lenge, ja da våkner en tidlig likevel. Hjernen er vant til å våkne tidlig på grunn av ungene og fortsetter med dette selv om ungene ikke er med. Litt frustrerende.

 Gaustatoppen 1883 moh.!

Vi besøker ofte Gaustatoppen. Det er en topp de fleste kan gå til og er en litt mer heldig med været, enn det vi var denne gangen, ja så kan en se 1/6 av Norge. Vi gikk i tåke, slik at vi ikke så toppen før vi var på toppen. Det gjør meg personlig ingenting, er vant til å kle meg og elsker å være ute i frisk natur og bruke kroppen min. Ingenting er som å kjenne at blodpumpa slår, følelsen av å leve. På toppen letter tåken litt, slik at vi får sett ned på den ene siden, bratteste siden. Underveis på vei ned, letter tåka stadig mer og vi ser høstens flotte fargespekter. En som var kjempeglad for helgen med oss alene og fjelltur var selvfølgelig Kasper. Ikke feil med fjelltur og alenetid med mor og far. Mye oppmerksomhet bare til han!

Står fortsatt for at lyng er balsam for sjela, det mente også mine to flotte venninner.

Vi hadde en helg med frisk fjelluft, barnefri, spillkvelder på ei flott hytte, peiskos og fantastisk mat og drikke. Kom dere ut, få energi og nyt det høsten har og by på. Norge i mitt hjerte <3

Utstyr:

Dagstursekk med ullgenser, votter, lue, varm drikke, polarbrød, syltetøy, kjeks, vann og energibar.

Påkledning: ullstilongs og ulltrøye, truse og ullsokker, shoftshell turbukse, vann - og vindtett skalljakke, pannebånd, fjellstøvler.

Kasper: sele, trekkbånd og magebelte som feste til eier.

Jeg var verken våt eller kald en gang i løpet av turen. Tre lag og alltid ull og vann - og vindtett sammen er gull verdt! 

Gaustatoppturen krever mindre utstyr på grunn av muligheten til å komme inn på toppen, kjøp av diverse og ikke minst, om turen skulle være for hard, ja da har de til og med heis ned igjen. MEN husk at det er en fjelltopp, i fjellet snur været plutselig og det er kaldt nå og utover. Det kan nevnes at det var snøflekker undervis til toppen og på toppen lå det snø.

Gaustatoppen på sitt beste! Lånt bilde av Ove Bergersen, lagt ut på visitrjukan.no

 

Nå ser jeg frem til og gleder meg helt VILT til elgjakta starter 5 oktober!

 

 

Høstens bakside

Vi er sikkert ikke alene om dette, men de tre siste ukene har vært preget av sykdom. Høsten er her for fullt og bakterier og virus blomstrer på alle arenaer, særlig i barnehagen. Det passer alltid dårlig med sykdom, men når tredje runden starter begynner det å skorte på sykebarndager og tid til annet. I denne perioden har jeg spilt om seriegull, som endte med sølv, tatt eksamen (teori og praksis) i traumesykepleie og alt annet som hører hverdagen til.

Alle som har barn, vet at litt feber lager sutring hos barn. Takker heller ja til litt høyere feber, slik at barna skjønner at de skal ligge på sofaen og sove/ slappe av, enn kun den ene graden for mye, som gjør at de blir din pipende hale. Når sykdomsperioden har vart så lenge som den har gjort, gir det utfordringer til oss som foreldre, på mange måter. Ingen tid til lesing av fagstoff etc., men ikke minst hvordan aktivisere ungene, slik at de ikke blir knekt, men likevel får brukt seg litt.

Vi har hatt hallek, med turn, fotball og klatring. Da været ikke har vært lovende for våre syke små. Innimellom har de blant annet vært ute med bestefar på gården, kjørt crosser med onkel, vært med på innhøsting av møbler etc.

Unger elsker å være kreative, så det har vi brukt mye tid på i disse dager. Gått litt fort i svingene og lite tenking i snappingen, "slott".

 

 

Tross av sykdom har vi koset oss masse! Å leve i nuet er noe vi blir gode på med sykdom i hus. Det var litt om høstens bakside - virus og bakterier, men vi må ha litt av det på godt og vondt, blant annet for å styrke immunforsvaret. Konklusjonen blir likevel at høsten er en fantastisk fin tid - nydelige farger, frisk luft og stearinlys og kakao.

Dådyrblikket!

Dagen er mandag, ungene er levert i barnehagen og jeg har store planer...

Denne dagen skulle jeg jobbe natt, slik at timene fra 10-14:30 skulle brukes effektivt. På programmet stod det klesvask (2 maskiner med tøy), rydding, lesing av fagstoff og soving, slik at jeg var klar til nattens hendelser. Jeg bretter tøy og føler at noen kikker på meg. Kasper sitter der med de største dådyrøynene. Det er akkurat som om han sier, "mamsi", i dag er det vår dag. Nå er det lenge siden du og jeg har hatt "alenetid".

 

Jeg tenkte; jeg sover sikkert bedre etter en løpetur på 4km i frisk vårluft, samt at Kasper faller lettere til ro med at jeg skal slappe av, etter selv å ha brukt nese og poter. Bestemmer meg for å løpe en topptur, for så hjem og sove. Kommer på toppen og føler at jeg har gode bein, gir ikke alt, da jeg skal spille fotballkamp dagen etter. På tur ned igjen, kommer jeg på at vi har jo akkurat laget nytt jakttårn, som jeg ikke har sjekket ut. Løper en tur oppom for å se hvordan det har blitt. Jeg visste ikke nøyaktig hvor det stod, så jeg løp et stykke og tenkte, nå er det rett rundt hjørnet. Den følelsen skulle jeg visst få flere ganger. Så turen som skulle være kort, endte med å være på ca. mila.

 

I nærheten av jakttårnet var det både blåbær og tyttebær, så jeg fikk ny inspirasjon til neste tur i nærmiljøet med ungene. Siden det har regnet en del i det siste, så ga turen mer enn bare frisk luft, den ga også masse søle. Da ble det "ukesvaska" til Kasper når vi kom ned, før jeg selv kunne dusje og sove. Det var en utrolig deilig tur, så er veldig glad for at Kasper ga meg dådyrblikket, slik at jeg ble med.

 

Endelig i seng, da ringer det på døra. Det ble ikke prioritert å åpne!

 

Disse to, ble overrasket med tresking denne dagen. Lillemor måtte pynte seg, fordi hun skulle sitte på med "bestefar" i treskeren. "Primaballerina" satt på til treskingen for dagen var ferdig, mens lillegutt fikk kjørt litt jordebil med mamma før kveldsstell. For mine unger er lykken det å kunne hjelpe til med gårdsdrifta.

Til slutt vil jeg bare skryte litt av en av mine lillebrødre, som var med i sykkel-VM i Bergen, lagtempo. Er så utrolig stolt av deg "onkelsykle". Vi digger deg og krysser fingrene for at fremtiden vil bringe deg et lag, nå som Fixit.no legges ned. Du er en god sykelist!

 

I skrivende stund sitter jeg sliten, med roser i kinna, etter dager med syke barn og i dag middag på bålet ute.

God "lillelørdag" og ha en fantastisk uke videre!

"POFF" i søvne...

 

Hele familien er godt engasjert i jakta for tiden. Jeg strever etter å få sett dyr og muligens få skutt et rådyr eller en hjort. Nå har jeg gått til innkjøp av lokkefløyter, "skytestang" og bruker tid med ungene til å se filmer på "youtube" av jakt og vilt. Har tenkt at lillemor skal få være med på jakt i år. Ungene er engasjerte og natt til onsdag hørte jeg, da jeg lå og sov, "så POFF". Det var minste som snakket i søvne. De fleste filmene vi hadde brukt tid på å se, hadde endt med felling av viltet. Har forklart hvorfor vi jakter etc. så de har fått noen knagger å henge inntrykkene på. Har fått mange spørsmål, kloke ord og påstander av lillemor etter introduseringen av jakt. Lillemor sa klart og tydelig til oss "det er ikke lov å skyte mennesker, men rådyr, hjort og elg kan vi skyte i jakta". Hun er klart opptatt av hvordan det skal gjøres og vil veldig gjerne gjøre som mammaen.

("Mamma, er det sånn vi gjør det?")

Denne uka har jeg lokket på hjorten og han har svart, men han vil virkelig ikke vise seg for meg. En annen på jaktlaget jaktet litt over en time en ettermiddag, så da 7 hjorter og en del rådyr. Fikk skutt et dyr og reiste hjem. Mens jeg sitter timer og det eneste jeg får, er å snakke med hjorten. Jaja, jakt er spennende, avslappende og gøy. Jeg får i alle fall masse frisk luft og en real slåsskamp med mygg og knott.

 

Bare vent sier svigerfar, plutselig står den rett foran deg. Jeg lever i håpet og fortsetter med godt mot. Kan ikke annet, enn å synes det er veldig spennende, skremmende og gøy når jeg får kontakt med så store og fine dyr. Jeg lokker, de svarer! Høsten er en fin tid for oss, som elsker å være ute. En får frisk luft, som bare høsten kan gi, mange farger og en god følelse etter en varm dusj og fått hoppet inn i superundertøy etter en dag ute.

  

I dag hadde vi familietur til Ivarsbu, på Skrim. Snakk om å få nyte mange farger, frisk luft og bålkos.

Mye rosenrødt, men i dag hadde ikke minstemann så mye energi å by på. Et lite tips, lært på den harde måten i dag, ikke begynn å fiske med en toåring som ikke har tålmodighet og energi. Ikke ville han stå ved siden av, ikke ville han fiske med stanga og han ville egentlig ingenting. Det endte med snelle i en evig stor floke, sår på mamma sin finger og ingen fisking. Fiskestanga er nå fikset, men den følelsen å stå der med masse snelle, knuter og blod er noe vi sent vil glemme. Det er noen ganger jeg tenker med meg selv: hva er det vi driver med? Men så går det noen timer, så er vi gang med å planlegge nye turer med unger og hund.

Ikke nok med "fiskelykken",  så klarte vi jaggu og svi toasten fast i vårt nye toastjern til bålet. De små gledet seg til toast med elgmerke på. Det ble toast, godt stekt og i biter. Heldigvis, er det ikke andre enn oss voksne, som reagerer på slikt. Ungene var like fornøyde, men lillemor savnet et tydeligere merke av elgen på sin toast.

Lillemor pakket sin egen sekk med termos, brødskiver og rosiner i dag. Hun gikk hele veien med sekk på ryggen og var utrolig tålmodig og flink. Vi hadde strålende vær, fant blåbær, fikk klatret på steiner og i trærne og nøt kakao og toast ved bålet. Tross av fisketragedien og minstemann med lite energi, hadde vi en super tur og fikk nye "familygoals". 

Denne turen er å anbefale for alle med barn og hund. IVARSBU på SKRIM. Her kan ungene gå på beina hele veien eller du kan trille vogn. Det er en relativt kort tur, med det meste innen rekkevidde.

Gå ikke glipp av høsten på sitt beste <3

 

"Livet er best ute!"

 

Kanskje det blir en søndagstur på dere i morgen? Vi må ha, noe vi er veldig dårlig på, hjemme på sofaen dag. Da det er flere hos oss som sliter med for lite energi, virus og bakterier! (Fortvil ikke, neste tur er allerede planlagt..).

Når sola ikke skinner...

En uke med mye regn er snart over. Regn er for mange forbundet med innekos og rolige dager, men ikke i dette hjemmet. Det har vært planleggingsdager i barnehagen til ungene, slik at de har fått to ekstra dager hjemme. Fredagen brukte vi i lekeland, men helgen har vi, som ganske normalt, tilbrakt ute.

I går (lørdag). "Mamma, kan jeg ringe bestefar?" Jeg svarer ja, men aner ikke hva hun skal spørre han om. De avtaler at de skal på fisketur, for selv om det regner er jo fisken sulten og vi trenger jo å spise fisk. Vi pakker fullt regnutstyr og kjører mot havet.

Dagens fangst ble 6 små sei og 3 bunnolker, som vi slapp ut igjen. Til slutt fikk jeg dratt opp en liten og en stor makrell. Jippi, aldri hatt "fiskelykke", men er kanskje altfor utålmodig også. Skjønte fort på det første stedet hvor vi fisket, at det var dårlig med fisk igjen til oss, da en sel tittet opp fra vannet og skuet bortover mot oss. Den virket veldig fornøyd, sikkert mett og ingen fisk igjen til oss der. Gøy for ungene og ikke minst oss voksne å få se sel.

 

Vi lovet bestefar å grille fisken vi fikk på bål. Fikk med oss begge makrellene hjem, etter at ungene og bestefar hadde sløyet dem. Denne gangen sløyet vi fisken på havet, slik at måkene fikk mat. "Se mamma, gakk gakk. Oi, spise fisk". Lillegutt var helt i ekstase da måkene fløy over hodene våres.

 

Vi elsker å fiske og kjøre båt i Viksfjord! Her har jeg tilbrakt mye av min barndomstid. Derfor var det også naturlig å ta et av bildene på bryllupsdagen vår her.

 

Heller ikke i dag (søndag) ville sola skinne, men vi dro på tur for å grille fisk på bålet. Sola skinte da vi dro, så ungene fikk på seg turbukse og ulltrøye, lue og pannebånd. Vi tok med foret regnjakke, sykler, fiskestang og fjellduken. Ungene sykler til avtalt bålplass, en liten "strand" inne i skogen. De syklet over en bru, i skikkelig skogsterreng og på grusveier. Da vi endelig kom frem, var det travelt med å få fisket. Vi stod alle sammen og kastet litt, men etter hvert så jeg at det var store, tunge og mørke skyer på vei mot oss. Derfor går jeg og begynner å fyre opp bålet, slikt at vi fikk begynt med grillingen av medbrakt makrell.

 

Jeg får litt hjelp med å få fyr på bålet, men vi får ikke mer enn flammer på bålet, før regnet står i bakken. Vinden slår regnet i ansiktet våres og det tordner i det fjerne.

 

Heldigvis hadde jeg tatt med fjellduken, så vi kunne binde opp denne på et vis, slik at vi fikk litt le.

 

Her ser dere fisken på bålet (pakket inn i aluminiumsfolie med en liten smørklatt) og vårt sted for ly (brukte tauet til sitteunderlaget, noen granbargreiner, hundebånd og stein). Vi fikk, tross av mye vær, koset oss ute, med bålkos, grillet fisk, kakao (takk til jaktdamer for super Thermos) og mange følelser.

  

"Pappa, kan ikke jeg turne litt på deg? For jeg er litt kald og trenger å bli varm."

  

Når sola ikke skinner, kan vi være ute og lage minner!

Hvem bryr seg om sveisen, kakaobart og sminke....? Ikke vi! Husk, du er bra nok,! som du er!

 

Håper dere har hatt en fin uke! <3

 

 

 

Kvinne mot natur...

Hjorten skremte meg og rådyrbukken stod til høyre for meg og lo.

På lørdag tok jeg skyteprøva og var klar til jakt. 1 september startet hjortejakta og rådyrjakta er for fullt i gang. I dag dro jeg på jakt, noe som skulle vise seg å være det en kaller, litt "halvhjertet". Kom meg seint ut på post, fordi mine plikter måtte komme først. Legge tilrette for lite stress for ungene på morgenen, med ro og fred ved påkledning, samt ved frokostbordet. Etter å ha levert i barnehagen, kunne jeg legge fra meg morsrollen litt og bli kvinne mot natur. Virkelig, kvinne mot natur. Finner et fint sted å sitte på post, men der var det helt igjengrodd. Så da måtte det ryddes med motorsag, før jeg kunne tenke på å sette meg tilrette. 

Endelig fikk jeg satt meg ned og var veldig fornøyd med posten. Tørrtrente litt og fant en god skytestilling, hvis sjansen skulle by seg til å få skutt. I dag stod rådyrbukk på planen. Ser tydelige spor i åkeren etter dyra. Sitter lenge og bare lytter og kikker. Etterhvert legger jeg rifla litt vekk og nyter en yoghurt. Halvveis i yoghurten, knekker det i kvister bak meg og Kasper knurrer. Tankene flyr igjennom hodet; det er elg, det er hjort, nå kommer den løpende over meg bakfra etc. Jeg sitter helt stille, rifla ligger for langt unna til at jeg skal nå den sittende. Hører ordentlige tramp, fraspark, snur meg og ser ingenting. Det var tydelig en hjort eller en elg som fulgte en dyresti litt bakenfor meg, som plutselig fikk lukten av meg og satte opp farten. Jeg kunne ikke skutt den i den vinkelen, men snakk om å bli "tatt på senga". Selvfølgelig skjer det når jeg skal kose meg med en yoghurt. 

  

Speider videre utover åkeren. Ikke et dyr å skimte. Hadde tatt med meg lesestoff, akuttmedisin, så brukte tid på å lese litt før jeg avsluttet for dagen. Pliktene kalte igjen, vask av tøy, hente i barnehagen, middag etc. Tømmer rifla og går hjemover. 100 meter til høyre for der jeg satt var det rådyrspor. Så der stod mest sannsynlig rådyret og lo av meg, som satt på post og skimtet eller evt. leste akuttmedisin. Det var veldig godt med frisk luft og ikke minst spenningen jeg fikk i dag. Håper og tror jeg skal komme litt nærmere å være kvinnen mot natur, ved å få felt en hjort, et rådyr eller en elg, i løpet av høsten.

 

Avsluttet dagen med middag og kveldsmat ute i det fri med ungene.  

 

Svar på spørsmål og kommentarer til innleggene...

Vi har hatt med ungene på tur siden de ble født. Første lengre turen til lillemor var da vi gikk til Gaustatoppen, da hun var 7 uker. Lillegutt sin første "ekstreme" tur var til Kjeragbolten. For oss har derfor pakking av nødvendig utstyr etc. blitt en vane. Skal prøve å bli flinkere til å formidle hva en trenger av utstyr og hvordan en praktisk løser nødvendige oppgaver ute i friluft. 

Vi er ikke opptatt av beste merke eller det beste utstyret for å kunne ha et aktivt liv eller en god friluftsopplevelse, men noen ting må en bare prioritere og ha på plass. Det er stor forskjell på turer i nærområdet og lengre og mer "ekstreme" turer. 

Turen jeg skrev om, "Lyng er balsam for sjela" var en tur i nærmiljøet. Vi bor på gård og er så heldig å eie store områder med skog. Har laget oss en bålplass, som vi bruker til turer morgen og kveld. For å reise dit trenger vi: sitteunderlag (bruker et stort, slik at alle får plass på et), jervenduken (en nødduk, som funker like bra til at ungene skal slappe av litt, som til le i ekstremvær. Ungene elsker den.), god mat (vi hadde brød med ost og skinke, som vi varmet på bålet, samt det lille ekstra, som denne gangen var kanelsnurrer - varmet på bålet), vann på flasker, bleier, våtservietter, kniv, fyrstikker, ved, et skift pakket i vanntett pose (truse, sokker, ullundertøy). Siden det er tidlig høst, holder det med å varme seg ved bålet, slik at en ikke trenger ekstra varme klær med. 

 Avbildet tur er vinterstid på Gaustatoppen, i storm. Tur kombinert med skredkurs med                                                                                                                    "Karsten og Petra på tur tema". Dette krever annen pakking og løsninger.

Lillegutt hadde på seg shoftshell turbukse, tynne ullsokker, gore-tex ankelsko (viking), bomullsgenser, vindtett fleecejakke og bambuslue. Det viktigste for de små er at klærne ikke hemmer dem i å bevege seg, ikke for tunge og ikke for stive, samt at de ikke fryser eller blir for varme (ull og bambus er gull). 

Hvordan løse praktiske nødvendige oppgaver: bleieskift - her er jervenduken god å ha, da har en isolert underlag og litt varme når en skal kle av barnet nedentil. Gjør klart alt av nødvendig utstyr før en kler av barnet, slik at det slipper å være naken mer enn nødvendig. Husk at barn bruker ekstra energi på holde seg varm, hvis de går med våte bleier. Grilling av mat - spikk dere en Y-pinne og legg brødskiven på denne. Ungene våre elsker å sitte ved bålet, så det å sitte stille og spise ute har ikke vært noe tema. Om det hadde vært det, så er de ute og de kan gjerne ta maten i hånden mens de utforsker, tenker jeg. Flåttproblem - putt buksa ned i sokkene, genseren ned i buksa og sjekk dem jevnlig. Flåtten elsker varme og lune plasser. Sjekk ekstra nøye under armhuler, mellom tærna, underlivet, håret etc. Tenk hvor du ville gjemt deg, hvis du skulle sitte i fred, lunt og varmt på en menneskekropp. OBS OBS kjæledyr drar med seg flåtten inn og kan overføre den til mennesket. Så sjekk hunden din også. Om flåtten kryper, ta den opp og brenn den. Sitter den fast, er det diskusjoner på hvordan dette skal løses, men selv tar jeg godt tak rundt flåtten og vrir den rundt til den slipper. Følg med på området den har sittet. Kontakt helsevesenet om det blir en rød ring eller det ser irritert ut.

Lillegutt gikk en del selv denne dagen og ble båret litt i en Osprey bæremeis når han måtte ha pauser. Turtips: lag turen spennende (lytt etter elgen/ se etter fotspor/ legg ut skatter), legg inn "lekeplasser" (lage barkebåt i bekken på veien), legg inn pauser (barn kan ikke avstander og kan heller ikke jobbe etter langsiktige mål - som en topp), lav terskel for å snu og tenke at målet i dag ble å være ute og oppleve naturen sammen. Det er også viktig å være gode forbilder. Vis at det ikke må skje noe hele tiden. La bålet være utsikten og nyt freden og roen. Barna ser hva de voksne gjør og lærer. Til slutt, nyt det å bare være ute <3 

  

God helg <3 Fortsett å spørre og kommentere, samt komme med tips til hva vi skal skrive om!

Lyng er balsam for sjela ;)

Tirsdag har lillegutt fri fra barnehagen. Tok derfor lunsjen i det fri, med blant annet kanelsnurrer ved bålet. Hadde med sitteunderlag, men han hadde bestemt seg for at lyngen var best å sitte i og ikke minst leke i. Hva skal en med dyre og mange leker? Når det er nok med lyng for å ha det gøy og føle komfort. Det skal sies at jeg ikke er glad i alt som kryper i den lyngen, blant annet "flått". For å unngå flåttbitt, sjekker jeg alltid ungene underveis på turen og når jeg kommer hjem, samt når jeg bader dem på kveld. "Flåtten" kan dessverre gi fra seg sykdom, som kan være veldig alvorlig. Denne dagen hadde lillegutt en som krabbet på halsen. 

Barn og hund kan fint aktivisere hverandre. Lillegutt utforsker lyngen og får med seg Kasper og Milli. Underveis kaster han noen kongler og pinner, slik at Kasper kan søke litt. Andre ganger går Kasper litt lengre unna bålet, slik at lillegutt kan utvide forskningsområdet sitt. Sammen gir de hverandre taktomslag og det blir alt fra småløping i ulendt terreng, til å stå stille og kikke opp i trærne etter fuglene. 

For liten til å nyte naturen jeg, nei, jeg er akkurat passe stor til å nyte naturen fra mitt ståsted i livet <3

Til slutt vil jeg nevne at, som alle veit er unger og vann noe som henger sammen, så det å lage en barkebåt på veien til bålplass er en morsom aktivitet.

 

Nydelige, men slitsomt...

I dag har søndagsaktiviteten vår vært barnedåp. Det er ingenting som er så nydelig, som å se små barn i penklær, men det er heller ingenting, som er så slitsomt. Penklær er ikke lenge rene, slette og pene på små kropper. De første minuttene jobber en veldig med å holde de rene. For at det skal holde seg lengst mulig, er det ungene en kler på sist og helst rett før en reiser. 

Lillemor klarte jeg å holde ren hele kirketiden, men det endte da hun mistet pølsa, med ketchup, nedover kjolen. Da var oppdraget ferdig hos henne. Lillemann var hjemme under kirketiden, så han kom ren til selskapet. Også der tok oppdraget slutt under middagen. Da kunne vi slippe ned skuldrene og nyte resten av dagen, uten å tenke på klærne, som nå måtte på rens uansett. Noen som kjenner seg igjen? 

Ungene har koset seg med lek og moro i hagen hele dagen, mens mor og far har hatt det koselig. For min del noe "tvangsomt" i en bunad, med altfor lite bevegelse. Barnedåpen var kjempefin og lillegutt, som ble døpt, var nydelig og helt fantastisk, som resten av hans familie. En av gavene han fikk av oss, var selvfølgelig en stor thermos, så han er klar til turer.   

Mer vanlig søndagsaktivitet for oss, middag i friluft og barn som er høyt og lavt ute i naturen. 

Mamma i dag vil jeg fiske og ha grilla fisk til middag...

Lillemor slår opp øynene på morgenen og sier; Mamma i dag vil jeg fiske og ha grilla fisk til middag. Jeg svarer entusiastisk; jada det skal vi klare. Kaster meg rundt og gjør ungene klare til en fisketur. Kjører avsted og tenker med meg selv, hvor er det størst sjanse for at ungene får fisk, slik at vi kan ha grilla fisk til middag. Konkluderte med at fiske fra båt, i sjøen, ville gi oss de beste sjansene til spenning, fisk og middag. Heldigvis har jeg verdens snilleste pappa, som blir med oss ut på sjøen og hjelper oss med fiske. 

Spenning ble det da bestefar ga litt ekstra gass i de meter høye bølgene på vei ut og saltvannet sprutet oss i ansiktet. Vi hoppet og spratt, øynene til ungene lyste av glede og spenning. 

Lillemor synes det var spennende å fiske selv, men når det kun var bestefar som fikk fisk, la hun seg heller til å sove i båten.

Denne tøffe jenta hadde bestemt seg for at det var fisk, som skulle på middagsbordet. Fikk to makrell etter få minutter og det var bestefar som fikk dem begge. Dette hadde gått litt fort i svingene på morgenen, slik at mor ikke hadde tatt høyde for lunsjpause ombord i båten. Det medfører litt hyl, særlig fra lillemann sin side, men de løste det med å sove litt. Etter en god stund uten napp, bestemte vi oss for å kjøre inn og grille det vi hadde. Dørja litt innover og da jeg skulle sveive opp for siste gang får jeg en stor makrell på kroken, ungene sover og jeg er i ekstase, men makrellen kommer til båtrekka og ikke lenger. Vi måtte kjøre inn på grunn av lavt blodsukker og uvær i vente. Vell i land skal fiskene sløyes. Fire store øyne ser på at bestefar drar ut hjertet, nyrene, tarmer, bæsje og blod. Lillemor spør og graver. Uventet tar hun opp makrellen og sier; mamma, denne er nå død og jeg kan derfor holde den. Smiler fra øre til øre. Til vanlig er hun veldig redd for å bli skitten på hendene. Jeg spør, skal du ha våtserviett til å tørke hendene, får klar tale om at det trenger hun ikke, da det kun er saltvann og fisk, så det går bra. 

Grillet makrell falt i smak hos alle. 

Dagens lærdom: ha alltid med lunsj på fisketur. 

God helg ønskes fra alle oss!

 

 

Hva skal denne bloggen inneholde?

Mitt første innlegg!

Det var en gang to aktive ungdommer, som likte å gå på tur. De møttes ved tilfeldigheter. Ble par og startet et turliv sammen. Etterhvert kom det ei lita jente, som også skulle få ta del i dette turlivet og de aktivitetene som stod på programmet. Jenta sitt første leveår inneholdt blant annet en tur til Galdhøpiggen, Gaustatoppen og mange av de lokale "Huldretoppene". Ca. to år etter at jenta ble født, kom det en liten gutt. Også han skulle få ta del i dette friluftsteamet og bare noen måneder gammel får han sett blant annet Kjeragbolten. Dette teamet har hatt mange aktiviteter, men etter langt og mange turer endte de i år opp på Skårasalen i Sunnmørsalpene og rett før snipp snapp snute for denne gang, så var de to eldste i teamet gjort om til Herr og Fru 29.07.17. 

Kunne skrevet i månedsvis på dette eventyret, men isteden vil jeg ta dere med på de kommende turene og aktiviteten. Så kan jeg heller legge inn gamle spennende turer og aktiviteter underveis. Skal ikke skryte på meg at jeg er den fødte blogger, men skal dele turene og aktivitetene våre så godt jeg kan. Er ikke utdannet journalist, men sykepleier.    

 (Trolltunga)

Denne bloggen kommer til å inneholde turer og aktiviteter i hverdagen. 

Målet med bloggen er egen reflektering, planlegging av turer og samlested for turene og aktivitetene vi foretar oss. Dette igjen håper jeg kan inspirere andre til turer og aktivitet i hverdagen med barn og hund.  

Oss, hvem er vi? - Den skrivende er ei tobarnsmor, som elsker friluftsliv, trening og familielivet. Familielivet består av en mann, to barn (ei jente og en gutt), samt en jaktgolden, som heter Kasper. Vi bor på gård og er livsnytere.

Bildet viser da jeg gikk fra å være frøken til "bondekjerring". 

Teamet vårt består av en lærer og en sykepleier, to aktive og nysgjerrige og en super (på alle måter) firbeint.  

Les mer i arkivet » August 2018 » Juli 2018 » November 2017